Ny nettleie kan gi prissjokk – men ingen aner hvordan den vil bli!
Oct 24, 2021
Ny nettleie fra 1. januar
Stortinget vedtok i vår at det skal innføres en ny prismodell for nettleie fra 1. januar 2022. Hensikten med den nye modellen er å utnytte strømnettet bedre, og dermed spare mange titalls milliarder i investeringer – som til syvende og sist må betales av forbrukerne. Selv med mange nye elbiler kan nettet levere energien – utfordringen er å få fordelt forbruket utover døgnet slik at det utnyttes bedre.
Nettselskapene skal få bestemme selv hvordan de vil belaste kundene
Stortingsvedtaket gjør at det er opp til hvert enkelt nettselskap å bestemme prismodellen for nettleie. Dette åpner for bortimot 100 forskjellige prismodeller! De største nettselskapene samarbeider riktignok for en felles modell. Dette inkluderer Elvia, Lyse, BKK Nett, Lede og Glittre Energinett. Det betyr at 80% av kundene vil bruke den prismodellen disse velger.
Men ingen vet ennå hvordan de nye prisene vil bli!
Til Nettavisen forteller prosjektleder for ny nettleiemodell Kjersti Vøllestad at de regner med å informere om den nye modellen i slutten av november (!) Det betyr at nettkundene vil bli informert om de nye prisene 5 uker før de trer i kraft!
En time bestemmer hva du skal betale i månedsleie!
Fastleddet for nettleie blir dyrere, og skal nå være minst 50% av nettleien. Og hva du betaler hver måned bestemmes av de ene timen hvor forbruket ditt er høyest, sier Vøllestad. Har du en kald vinterdag i januar, og du må fyre ekstra mye den dagen, vil den timen den dagen med det høyeste forbruket bestemme hva du må betale den måneden. Hun sier så at det ikke skal være så stor forskjell på trinnene, men kan ikke fortelle hvor grensene for de nye trinnene i prismodellen skal gå.
Mangler dokumentasjon – frykter at prisendringene vil ramme sårbare husholdninger mest.
Energipolitisk talsmann i Huseierne, Linda Ørstavik Öberg, sier til Nettavisen at det ikke finnes noe dokumentasjon på at de foreslåtte prisendringene vil gi en bedre utnyttelse av nettet. For eksempel er det ikke rasjonelt å straffe huseiere for høy effektbruk dersom dette skjer på et tidspunkt det er god kapasitet i nettet, slik det er planlagt at det nye fastleddet vil beregnet. Öberg påpeker også at alle studier fra NVE / RME har vist at prissignalene må være veldig sterke. Öberg fortsetter: – Du kan ikke si at du må ha sterke prissignaler for å tvinge frem endret atferd, og samtidig legge opp til svake prissignaler.
Hvem kommer til å betale?
De kundene som kan investere i utstyr som overvåker strømbruken, og som kan styre effektuttaket basert på dette, vil kunne unngå straffegebyrene. Det disse sparer må betales av de andre husholdningene, som ikke kan investere i slikt utstyr. Nettselskapenes inntekter blir bestemt av staten – det noen sparer, må andre betale. Enkelt og greit.